Varme mennesker!

Veldig klar for slike rusleturer ved stranden hver dag i 6 måneder. Det er noe med sand mellom tærne, saltvann på kroppen, bølgebruset fra havet, sola og varmen, som gjør meg lykkelig. Veldig godt for min psykiske helse, antageligvis veldig godt for hvem som helst sin psykiske helse...

Her er utsikten fra vinduet mitt. Til enhver tid foregår det noe i denne lille rundkjøringen, barn som kommer og går til skolen, en trening på nabotomten, ungdom som sykler forbi, folk som møtes (det er vanlig å snakke høyt, det er vanlig å snakke "oppå" hverandre, det er vanlig å føre mange samtaler og gjøre mange ting samtidig om en er flere sammen)... Men det plager meg ikke at det er litt livlig i gaten, det gir meg tvert i mot en hjemmefølelse, en tilhørighet.

Vertsmor lagde god lunch (det vi kaller middag, bare at de har det tidligere enn nordmenn flest) til oss i dag. Når vi vi kommunisere sammen finner vi frem google translate, og vi klare oss riktig godt. Jeg liker at så godt som ingen kan engelsk, og at det mange kan, er minimalt. Det motiverer meg i gang med å lære språket! 

Du ser det kanskje ikke... Men bygningen til venstre for Daniel (som står midt på broen å vinker), er et av mange "skjeve tårn i Piza" langs stranden i Santos. Her ser du kanalen komme ut. I Santos er det 7 kanaler, som deler byen inn i 7 hovedgater, alle leder til stranden. Dermed er det umulig å rote seg helt bort i denne koselige kystbyen! 

Vi måtte ta noen bloggbilder mens vi var nede ved stranden!

Er det noe jeg skal sette av tid til dette halvåret, er det å rusle langs stranden. Jeg skal bare ta med meg musikk, jogge litt, ta med skrivesaker for å skrible og tegne ting som faller meg inn, og stirre uendelig langt og lenge ut i havet. 

Blir jeg syk, var det verdt det! Men jeg har funnet meg en is-cafe (litt tryggere enn småsjapper) som jeg skal prøve ut. Og jeg vet vel egentlig allerede at jeg kommer til å bli stamkunde der...

Kanal 4,  som er "vår" gate. Ganske så romantisk, om jeg må få si det selv! 

Her er jeg vel instalert på mitt nye rom! Toddy, hunden til Bruno & co passer på når folk kommer og går i hele blokken...

Den første dagen i Brasil tar omsider slutt. Siden klokken 06.00 i dag morges (da vi gikk ut av flyet) har dagen gått i ett. Søvn har jeg ikke hatt nok av eller regelmessig av på en uke... Men, alt hva jeg har opplevd på en dag! På kveldstid ble vi med Bruno på en lovsangs-team-øvelse (det gikk stort sett i planlegging av sangvalg for menighetsleiren denne helgen). Når vi kom inn i huset, ble jeg omfavnet og kysset av mange som visste hvem jeg var, fikk stotret frem noen ord jeg kan på portugisisk (som alltid er populært), og tilbydd manikyr med en gjeng unge damer ved kjøkkenbordet. Ja takk! Etter å ha prøvd noen farger, ble det knæsj rød (det passer visst godt fordi jeg er blond..?). Vi skulle egentlig spise kvelds på en mexikansk restaurant, men fikk varm kvelds der vi var, NAM! Jeg fikk si hei til en fargefull og stor papegøye her også, kjempegøy! ALT jeg har spist så langt, har vært godt! Eneste jeg kommer til å savne (fremdeles lenge til) er grovt brød. Men jeg spiser bare frokostblandinger uansett, så slipper jeg loff. Nå er klokken 04.25 i Norge (og fremdeles i mitt hode og i min kropp), men 23.25 i Brasil. Jeg har nattkær på, klar til å sove om 5 minutter... Gleder meg til de neste 6 månedene med disse varme menneskene!

Reisen til Brasil!

Opplagt for reisen til Brasil. Jeg er fremdeles i Norge...

Et muntert reisefølge er greit å ha.

Før vi drog fra Norge, fikk vi noen timer i Oslo. Der fikk jeg en finfin is-date med Linda!

Ingen retur etter passering. Javel. Da var det gjort. Hva ER det vi har gjort?

Jeg har prøvd ut alle mulige sove-stillinger. Men jeg har fortsatt vondt i rumpa mi...

Soloppgangen over Sao Paulo, litt av et syn!

WÆÆÆ! Vi er fremme, vi er i Sao Paulo, i Brasil. Helt surrealistisk... 

Det første jeg sa når jeg kom ut av flyet var: "Jeg vil klatre". Det er så mange potensielle klatretrær, at det kribler i hele meg!

Så kjører vi på mange hullete motorveier et par timer, gjennom flere slummer og fjellkjeder med jungel, før vi endelig når Santos. Her er det koslige nabolag, morsomme valgkampanjer, barnelek, en hvit lang strand som strekker seg langs hele byen, sol og varmt nok til å gå i shorts og klikk-klakker. Bruno har en Grå-Jako (svær papegøye), GØY. Og en hund, Toddy. Jeg har hilst på foreldre, fått meg et soverom, spist frokost og instalert meg litt. Klar for min første rusletur ute nå!!!

Reisenerver...

Nå er det mindre enn et døgn til den store avreisen fra Tysvær kommune. Jeg og min venn Daniel skal fly fra Haugesund til Oslo (og vente der en halv dag), fra Oslo til Paris (den enorme flyplassen Charles De Gaulle) og så til slutt fra Paris til Sao Paulo i Brasil.

Daniel skal kun være i brasil i en måned, og for hans del er dette bare en spontan svipptur innom. Resten av året skal han loffe rundt med Jesus i Norge. Skulle du tilfeldigvis treffe på ham langs veien eller i din menighet, blir han glad om du slår av en prat.

Jeg skal være i Brasil i 6 måneder, ganske nøyaktig. Reiser 29. august, og ankommer Norge igjen 28. februar... Det blir spennende å feire jul uten familie for første gang i mitt liv!

Dette vil tiden fly avsted med i Brasil:
Til vanlig skal jeg være frivillig ansatt i ProViver, som er et dagsenter for barn. De har 5 avdelinger, som jeg ikke enda vet helt hva går ut på. Men senteret tilbyr et pusterom for barn, hvor jeg skal få lov til å være med på alt fra tannpuss, fotballkamper, å synge litt, til å klemme mange barn. Jeg skal skrive mer konkret om hvordan det er, og hva jeg gjør her, når jeg er komt i gang.
Allerede første helgen min i Brasil skal jeg være med på en familieleir med menigheten til Bruno, og folk jeg er i kontakt med fra den menigheten. Alt jeg vet er at det er basseng der, at det er folk i alle aldre, at det foregår i Brasil, at Jesus er med, at jeg har fått beskjed om å ha med meg bikini og at det er nødt til å bli en suksess!
Jeg har en ambisjon om å kjøpe/låne rulleskøyter mens jeg lever i Brasil, for jeg er ikke så glad i å sykle i byer. Jeg kommer til å bo noen minutter fra stranden, få en språklærer av ProViver, gå på alle dansekurs jeg kommer over og ellers få meg mange nye venner.
På nyttårsaften skal jeg til Rio for å feire med mange jeg kjenner, både Gå Ut Senter elever fra dette semesteret og folk jeg selv gikk med i fjor (norske og brasilske)!
I februar er det karneval i Rio De Janeiro, gjett om jeg skal dit...

Du er hjertelig velkommen på besøk til meg, jeg stiller med åpen leilighet, god mat, litt språk- og kulturkunnskaper, muligheter for omvisninger, stranda i nærheten og godt humør!

30. november til 9. desember tenker jeg å reise til Cuba på ferie, jeg må nemlig ut/inn av landet for å få nytt turistvisum, så da slår jeg to fluer i en smekk, og får oppleve Cuba dette året (JIPPI)! Dette har jeg laget et eget arrangement for på Facebook også, for hvem som helst kan komme å bli med. Dess flere vi blir, dess koseligere!

Her ser du verden. Jeg skal fra Europa til Sør Amerika.

Her ser du Sør Amerika. Jeg skal fra Norge til Brasil.

Jeg skal bo i Santos, som ligger i regionen Sao Paulo. Santos er en liten kyst-by, som ikke har for mange turister, noe jeg liker. Ser du Santos på kartet? Det gjør jeg. Hint: Det ligger i nærheten av Rio De Janeiro...

Are you the person who you are looking for is looking for?

Kyss på kinnet av prinsen min!

Er du på jakt etter den rette?

Jeg har vært det helt siden jeg var forelsket for første gang... Opp gjennom årenes løp har jeg selvfølgelig gjort meg opp tanker om hvordan han skal være. Kanskje sett for meg hårfarge, øyenfarge, hvilke kvaliteter som er bra å ha, trosretning, politisk ståsted, sportslig, musikalsk, ansvarsbevissthet og modenhet, men også barnslig... Er han flink med barn? Er han tålmodig? Har han sosiale antenner nok til å forstå meg, enn så vanskelig jeg er? Har vi felles interesser? Hva gjør vi på 10, 20 og 30 år etter at vi er gifte? Er han en god leder? Har vi et åndelig fellesskap?

Jeg har sett på mine foreldre, sett på andre ektepar, sammenlignet... Men ingen har vel vært akkurat det ekteparet jeg/vi en dag kommer til å ende opp som. Takk og lov, eller?




De australske jentene i klassen min på Gå Ut Senteret fant en god nettside med mange andakter, seminarer og forelesninger (Redstone church: Message archive). Vi begynte å se en serie på 4 seminarer, av Andy Stanley, om "New rules for love, sex & dating".

ANBEFALES: single, kjærestepar, samboere, ektepar, kristne, muslimer, humanister, jøder, ateister, unge, gamle, gutter, jenter... ALLE!

Denne serien har endret livet mitt. Den har endret væremåte, tankesett, syn på de jeg møter, min holdning, rett og slett alt! Spørsmålet Andy stiller meg og deg gjennom disse 4 seminarene er:

"Are you who the person you are looking for is looking for?"

Det handler ikke lenger om å finne den rette. Det handler om å være den rette. For når du da møter den "rette", er du "rett" for ham. Forstod du? Altså satte jeg meg ned, for å tenke... Er jeg, meg selv, alt det jeg ser etter, i "mannen i mitt liv"? For når jeg stilte meg selv det spørsmålet, ble det mer behagelig å sette terskelen litt lavere! Huff... Så nå jobber jeg med mine egne kvaliteter, det anbefales, jeg lærer mye om meg selv på veien!

Dagens utfordring: Se/hør på det første seminaret. The right person myth

Da vil du antageligvis også ta min neste utfordring: Se/hør på de tre gjenværende seminarene. The gentleman´s club, Designer´s sex, If I were you

Anbefaler boken "Kjærlighetens fem språk" av Gary Chapman.

Det kan forandre deg, forberede deg og utruste deg for livet. Tør du det?

Er du allerede gift? Så du tenker, dette er urellevant? Vel, det viser seg, at flertallet av de som svarer, sender mailer til Andy, og som har hatt nytte av seminarene, er ektepar. Dette kan være med på å bevisstgjøre dere om feller, holdninger og ting som kan være til hjelp.