
Disse ordene traff meg veldig! Jeg tror det er en god beskrvelse av samfunnet som Norge lever i idag. Noen blir religiøse når de har fått i seg alkohol, noen tror på Gud når livet står i fare, noen tror på en god blanding av flere reiligioner, noen tror ingenting, men de har forskjellige holdninger og meninger for det om... Jeg tror at min oppvekst i Mali har gitt meg en fordel på dette området, kanskje! Der trenger jeg alltid Gud, ingen er sine egne guder der. Livet er skjørt og sårbart der. Men ikke i Norge, her kan vi kjøpe og fikse alt selv! Helt frem til terrorhandlingene skjedde. Da reiste Norge seg, steilte, alle så på fjernsyn, alle følte seg små. Stygt å si det, men jeg tror at Norge trengte en så sterk handling for å våkne opp. Vi er ikke mer trygge her, enn de menneskene som frykter og flykter for livet sitt hver dag i midtøsten. Jeg er så takknemlig for at vi kunne stoppe opp, gå i fakkeltog, gi roser, sørge, være i lag med folk jeg var i glad i, etter denne hendelsen. Det kan ikke folk i andre land... Midt i all elendigheten var vi heldige sånt sett! Vi har tid og trygghet nok til å stoppe opp hverdagen for å reflektere over livet og ting som er verdt å akte! Norge ER et godt land å bo i. Jeg er takknemlig! Har du noe du er takknemlig for? Har du tatt deg tid til å verdsette menneskene du er glad i? Hvordan vil du leve livet ditt? Hvilket medmenneske vil du være? Hvordan vil du ha Norge? Jeg vil gi en innsats med å smile til mennesker jeg møter. Hva gjør du?
Solen varmer i Tysvær, håper du og har litt sommer! Ha en velsigna dag!