 |
| Veldig klar for slike rusleturer ved stranden hver dag i 6 måneder. Det er noe med sand mellom tærne, saltvann på kroppen, bølgebruset fra havet, sola og varmen, som gjør meg lykkelig. Veldig godt for min psykiske helse, antageligvis veldig godt for hvem som helst sin psykiske helse... |
 |
| Her er utsikten fra vinduet mitt. Til enhver tid foregår det noe i denne lille rundkjøringen, barn som kommer og går til skolen, en trening på nabotomten, ungdom som sykler forbi, folk som møtes (det er vanlig å snakke høyt, det er vanlig å snakke "oppå" hverandre, det er vanlig å føre mange samtaler og gjøre mange ting samtidig om en er flere sammen)... Men det plager meg ikke at det er litt livlig i gaten, det gir meg tvert i mot en hjemmefølelse, en tilhørighet. |
 |
| Vertsmor lagde god lunch (det vi kaller middag, bare at de har det tidligere enn nordmenn flest) til oss i dag. Når vi vi kommunisere sammen finner vi frem google translate, og vi klare oss riktig godt. Jeg liker at så godt som ingen kan engelsk, og at det mange kan, er minimalt. Det motiverer meg i gang med å lære språket! |
 |
| Du ser det kanskje ikke... Men bygningen til venstre for Daniel (som står midt på broen å vinker), er et av mange "skjeve tårn i Piza" langs stranden i Santos. Her ser du kanalen komme ut. I Santos er det 7 kanaler, som deler byen inn i 7 hovedgater, alle leder til stranden. Dermed er det umulig å rote seg helt bort i denne koselige kystbyen! |
 |
| Vi måtte ta noen bloggbilder mens vi var nede ved stranden! |
 |
| Er det noe jeg skal sette av tid til dette halvåret, er det å rusle langs stranden. Jeg skal bare ta med meg musikk, jogge litt, ta med skrivesaker for å skrible og tegne ting som faller meg inn, og stirre uendelig langt og lenge ut i havet. |
 |
| Blir jeg syk, var det verdt det! Men jeg har funnet meg en is-cafe (litt tryggere enn småsjapper) som jeg skal prøve ut. Og jeg vet vel egentlig allerede at jeg kommer til å bli stamkunde der... |
 |
| Kanal 4, som er "vår" gate. Ganske så romantisk, om jeg må få si det selv! |
 |
| Her er jeg vel instalert på mitt nye rom! Toddy, hunden til Bruno & co passer på når folk kommer og går i hele blokken... |
 |
| Den første dagen i Brasil tar omsider slutt. Siden klokken 06.00 i dag morges (da vi gikk ut av flyet) har dagen gått i ett. Søvn har jeg ikke hatt nok av eller regelmessig av på en uke... Men, alt hva jeg har opplevd på en dag! På kveldstid ble vi med Bruno på en lovsangs-team-øvelse (det gikk stort sett i planlegging av sangvalg for menighetsleiren denne helgen). Når vi kom inn i huset, ble jeg omfavnet og kysset av mange som visste hvem jeg var, fikk stotret frem noen ord jeg kan på portugisisk (som alltid er populært), og tilbydd manikyr med en gjeng unge damer ved kjøkkenbordet. Ja takk! Etter å ha prøvd noen farger, ble det knæsj rød (det passer visst godt fordi jeg er blond..?). Vi skulle egentlig spise kvelds på en mexikansk restaurant, men fikk varm kvelds der vi var, NAM! Jeg fikk si hei til en fargefull og stor papegøye her også, kjempegøy! ALT jeg har spist så langt, har vært godt! Eneste jeg kommer til å savne (fremdeles lenge til) er grovt brød. Men jeg spiser bare frokostblandinger uansett, så slipper jeg loff. Nå er klokken 04.25 i Norge (og fremdeles i mitt hode og i min kropp), men 23.25 i Brasil. Jeg har nattkær på, klar til å sove om 5 minutter... Gleder meg til de neste 6 månedene med disse varme menneskene! |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar