Team fra Gå Ut Senteret!

I dag (26. oktober), kom de fem jentene fra Gå Ut Senteret frem til Santos. "Mamma" lagde Frango com Catupiry, en kyllingrett, som jeg hadde forhåndsbestilt for anledningen. Det slo ann! Nå har "mamma", Eliane og mange flere stått på i en måned, for at alt skal være klart for jentene. Etter å ha spist, ringt til Norge, vært på do, stirret tomt ut i luften og drukket mye vann, tok jeg jentene med til stranden, hvor vi vasset noen kanaler bortover, til vi kom til et av de mange store shoppingsentrene. Her kjøpte jeg sim-kort til dem. Nå var de litt mer klare, og litt mer orienterte! Men de hadde hatt en lang reise, og ankommet Brasil i 6-tiden på morningen, med gjevne mellomrom kunne de si: "jeg forstår ikke at jeg er her" eller bli sittende halveis i koma av tretthet og forandringer...

Teambilde og første strandtur i Santos! 

Allerede på jentenes første kveld i Brasil, fikk de bli med i kirken sin. I dag var det 25 års bryllupsdag og fornyelse av ekteskapsløftet. I den anledning var kiren dekorert, menneskene kom i pene klær og det ble servert mye god mat (desverre for jetene gikk de etter forretten)...

Denne menigheten er dobbelt så stor som den min vertsfamilie går i, de har mange ungdommer på vår alder, som ikke studerer i andre byer, men bor her. Derfor har jeg begynt å gå her også! Allerede har jeg fått meg noen gode venner her! 

En av jentene på teamet er faktisk mitt søskenbarn, Annlaug (til venstre på bildet). Jeg tror det blir spennende å se henne i aksjon i Brasil, samt de andre jentene også. Et flott team, med mye livsglede og talent!

Teamet sammen med ekteparet som fornyet løftene sine! Etter å ha holdt ut en time med venting, og så en god time med Gudstjeneste, tok jentene kvelden. Det såg nesten ut som om de var søvngjengere  hele gjengen...

Dag nr. 2 for jentene (27. oktober). Jeg ble med menigheten og jentene på en evangeliseringstur ut av Santos. Det var en liten by, i fjellene, med dårlige fritids-tilbud. Her har menigheten åpent en tomt med fotballbaner, restaurant, spill og toalett. På denne dagen feiret de 1 årsdagen til dette senteret. De hadde andakter, lovsang, kristne hip-hopere, breakere, noen som rap'et, trikse-konkuranser for fotballinteresserte, fotballkamper, god mat og mye energi og humør! Jeg ble med på å spille fotball, barbeint på kunstgressbanen. For min del gikk det fint med varmen, sola og barbeintheten, men Annlaug fikk noen heftige blemmer under føttene... 

Svette og gode!

Bilde med noen av dagens artister, utrolig mye talent i forsamlingen den dagen! 

Synging og dansing for Jesus!

Et av mange lovsangs-team som opptredde den dagen...

Trikse-konkuranse blant barna og ungdommene!

Etter noen intense timer snudde vi nesen hjemover. Vi hadde 6 personer i hver bil, både på oppturen og nedturen, og det var en temmelig varm dag. Det var godt å komme i dusjen, etter å sykle til jentene, fotball på senteret og sykling hjem igjen...

Samme kveld, etter at jentene hadde hatt noen timer hos meg med internett, møtte vi noen av ungdommene i menigheten på stranden. Hva var kveldens plan? Ikke vet jeg. Vet du? Nope. Greit! Så vi hang på stranden, tok bilder, pratet, tok flere bilder, pratet mer, og så, etter noen timer, var det på tider å legge seg! Gjett om jentene var klare for å legge seg...? 

Etter en helg med sol og varme, chilling på stranden, pizzeria med ungdommene i menigheten (den kvelden ble jeg syklet hjem, for de ville ikke at jeg skulle gå alene, dermed har jeg nå prøvd å sitte på jernstangen på sykkelen, slik ekte brasilianere gjør det, for første gang. Veldig romantisk, og litt tungt for ryggen, men, verdt å prøve igjen...), hardt kjør, sykling med noen nye venner fra menigheten og mer omvisning for jentene, var livet tilbake til normalen igjen. På mandagen (29. oktober) stakk jeg og to kompiser på sykkel, på overraskelsesbesøk til de norske jentene. I det vi ankom sa de at vi skulle spille fotball på stranden med folk fra menigheten, så vi hev oss på syklene igjen, spilte fotball i et par timer og syklet hjemover. Alt i alt har det vært veldig hyggelig å få jentene hit, snakke litt norsk og bli med i en ny menighet!