Maur overalt!

"I bakvendtland der kan alt gå ann, der er de like tøysete og rare alle mann..." av Alf Prøysen. Her har de langåpent på shoppingsentrene, restauranter og andre lokaler på søndager, mens de på mandager stenger frisørsalonger, restauranter og mange andre lokaler... Logisk? Når jeg rusler rundt i byen, eller langs stranda, slår det meg. De utrolige og urettferdige livsvilkårene som befinner seg alle steder. Slumområder har vi, ofte et stykke utenfor byene, men vi har mange uteliggere og fattige blant oss her i byen også. Jeg ser daglig folk som plukker ting ut av søpla, som samler på flakser, som selger ting de har laget, som sover under tepper på gata eller som kunne trengt en dusj og nye klær. Hva kan jeg gjøre? Jeg blir helt paralysert av tanken. Skal jeg lukke hjertet mitt å gå forbi? Daglig går jeg forbi, men ikke med et lett hjerte. Når jeg tar mot til meg, hender det at jeg kjøper noe de har laget, men hvem vet hva pengene går til? Men igjen, det er vel ikke min sak? Litt vekslepenger her og der, hva gjør vel det? Desverre er mange av disse menneskene beruset til alle tider, det er lett å se og forstå. Men jeg går aldri med matpakke på meg, faktisk går jeg helst uten noen ting, for å unngå å se ut som en turist eller et ransoffer... I og med at fattigdommen bare viser seg en gang i blant, blir jeg ikke immun. Når jeg ferdes i byer i Mali, hvor fattigdommen blir trykket ned over hodet på meg uansett hvor jeg snur meg, og folk mangler armer og ben, tenner, synet sitt, famile, foreldre, hus og mat, lukket jeg meg i et skall som sa "Ikke gi noe til noen, da kommer det bare flere!" eller "Hvem skal jeg gi til, hvilken forskjell betyr det og hvor skal jeg begynne?"... Jeg kan ikke bety en forskjell for hele verden, derimot kan jeg bety en hel verden i forksjell for enkeltmennesker. Desverre er det lett å glemme den holdningen, når man ser mange fattige som trenger hjelp rundt seg. Nå fikk dere høre noen av hverdagstankene og spørsmålene mine, som jeg kommer til å bære med meg resten av livet også. Jeg fant en god artikkel: Hva er løsningen for de fattige (i Norge)?. KrF vil for alltid være mitt parti. Ikke fordi vi er enige om alt, og ikke fordi de har svaret på alt. Men fordi de kjemper for de tingene som betyr noe. Menneskeverd, på alle måter, nasjonalt og internasjonalt!

Jeg går turer i solnedgangen på stranda, og opplever stadig noen "øyeblikk". Her står jeg en meter fra fra min nye venn, som lot meg fotografere så mye jeg ville... Ellers har det vært noen røde solnedganger også, som jeg selvfølgelig ikke har bilde av, men som smelter hjertet mitt hver gang! I løpet av den første måneden i Brasil minnet alt meg om Mali, lukter, trær, blomster, frukter, ord, språk, kultur og lyder. Men så gikk det over, heldigvis(!), for alle som skulle oppholde seg rundt meg. Og denne måneden har jeg innsett hvor mange ting jeg aldri har luktet, hørt og sett før, jeg har merket meg nye trær og nye frukter, nye dyr og nye tankesett i kultruren, som i ettertid kommer til å gi meg assosiasjoner til Brasil...

Jeg kommer hjem med en pose full av mango ny og ne. NAM! Det hender at jeg har lyst til å ta bilde av lukter og smaker, dette er et av tilfellene. Samt når jeg går på stranden i vinden og kjenner lukten av havet, mens føttene mine blir fulle av sand og jeg kan skylle meg i bølgene. Det er slike øyeblikk som hadde vært morsomme å ta "bilde" av...

En ting jeg merker på kroppen hver dag, men aldri klarer å huske her på bloggen (nå kommer det, endelig), er at det er flisgulv, overalt, i alle hjem. Leiligheten som min vertsfamilie bor i er et rart unntak, med soverom som har parkett. I tillegg bor jeg i en by, så alt jeg går på er asfalt eller andre harde materialer. Føttene mine skriker når jeg går mye, og ryggen min er lykkelig hver kveld når jeg legger meg. Jeg er ikke vant med bylivet, og jammen er det ikke noe jeg skal bli vant med heller. Takke meg til Tysvær som har alt å by på, men allikevel ligger nærme byen.

Nathasha tar meg med for å smake nye matretter og juicer til alle tider, hun er en alle tiders venn og gjør meg samtidig godt kjent i byene!

Jeg leste på blogger av venner, da jeg plutselig innså at maur var en ting som faktisk kunne være morsomt å nevne på bloggen... Jeg har maur i senga, maur i maten, maur på badet og maur på meg til alle tider. De er overalt! Alle hus har maur. Jeg har vokst opp med at det er nødvendig å lage vollgrav med vann oppi for å stenge mauren ute fra maten, i Mali, derfor er ikke maur noe jeg har reagert på. Men det kan jo kanskje være morsomt for noen nordmenn å lese om...