Frans av Asissis bønn!

"Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!

La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!"

- Frans av Asissi's bønn

mandag 22. oktober 2012

Modeller i Brasil!

Som jeg nevnte i innlegget oppussing og nye vennskap, er det uvanlig å tilbringe helgen alene hjemme. Nathasha, hennes mor og søster innviterte meg derfor på overnattingsbesøk fra fredag til mandag. Dette fordi "mamma" skulle besøke vertssøstera mi i Campinas i helgen. Bruno og "pappa" jobber mye, og er dessuten menn. Hvorfor bli hjemme alene (jeg kunne godt tenkt meg det)? Vel, jeg sa ja. Det er viktig å være ydmyk, jeg får se mer og oppleve mer om jeg sier ja takk til muligheter som dukker opp!
På fredagen (19. oktober) dro jeg og Nathasha til "byen", i bursdagsfeiring av Nathasha sin veninne. Det var en artid opplevelse, hun hadde ikke vært på byen på over et år, og beregnet altså feil av åpningstider, vi ankom 11.30. Først ventet vi i bilen i en halvtime og så ventet vi i lokalet i over en og en halv time på at folk skulle komme. Vi var i ferd med å gi opp, men så kom de, rundt 01.30... Mange venner av Nathasha, noen ansikter til og med jeg kjente igjen! Vi fikk danset fra oss og drukket to flakser med vann hver, før vi kjørte hjemover klokken 03.30 (vi stoppet på en bensinstasjon for å spise hamburger). Da vi kom til høyblokken og skulle parkere var det ingen ledige plasser... Sukk! Vi kjørtre rundt og rundt, før vi parkerte et par kvartaler unna, noe hun syntes var skrekkelig langt å gå. Vel, det syntes ikke jeg. Uansett hvilken etasje du bor i, eller hvor langt du skal gå, tar du heis eller kjører i dette landet. Jeg foretrekker å ta trappen og gå/sykle dit jeg skal (det er like mange sykler og mopeder som det er biler her, altså bruker mange sykkel også). Hjemme tar jeg alltid trappen opp to etasjer, mens vertsfamilien min foretrekker heisen...
Søstera til Nathasha, som heter Nathaly, innviterte meg med på sminkekurs på lørdagen (20. oktober). Det kunne jo bli artid, tenkte jeg, som kun har tatt med meg en halvttom mascara og en opptørka eyeliner til Brasil! Det var ca. 15 damer, med noen barn, som møtte opp, for å teste produkter av merket Mary Kay. Først skulle alle renske ansiktene, det var deilig. Så skulle vi grise til ansiktene med et lag foundation, et lag pudder, mange lag øyenskygge og rouge, et par forsøk med ulike leppestifter og eyeliner. Jeg følte meg bedre da jeg ankom enn da jeg dro derfra... Den dagen var jeg glad jeg ikke kunne noe særlig med spårk, jeg koblet helt ut, for selv om jeg hadde tatt dette kurset i Norge, hadde jeg lukket ørene. Så mange damer og så mye unødvendig snakk, setter jeg aldri pris på... Men for å lette situasjonen litt, kunne vi spise god kvelds, snacks og muffins når vi ville i løpet av den halve dagen vi brukte her. På tross av alt, var det en artig opplevelse.
Resultatet av all sminkingen, Nathaly og meg. Når vi kom hjem var middagen klar, mora hadde diska opp med hjemmelaget stroganoff, ris med løk, amerikansk salat og selvpressa pasjonsfrukt-juice. En koselig familiemiddag!
Søndagsformiddag på stranden med Nathasha (21. oktober). Vi var ikke alene, selv om hun har klart å knipse et bilde uten andre mennekser på. Stranden var stappfull, jeg ikke tok av meg kjolen og spradet i bikinien som alle andre, men fikk mer enn nok oppmerksomhet. Jeg var glad klærne forble på... Jeg vet ikke om jeg har nevnt det før? Men å gå i bikini i Brasil er nesten det samme som å gå naken, bikinene dekker ingenting!
I taubanen, på vei til utsiktspunktet mellom Santos og Säo Vicente. Når vi var midt mellom alle trærne og fingrene mine glei gjennom bladene, kunne jeg høre lyden av innsekter, fuler, dyr og andre ukjente kryp. Lukten fylte meg med en underlig følelse, kanskje litt sommerfuler i magen? Det var i hvert fall deilig. Jeg kunne godt bodd på et sånt sted og dinglet med føttene oppi et tre. Foreløbig har jeg ikke sett noen slanger, det gjør meg litt trist. Landkrabbene vi så på øya Morro de Saö Paulo i ferien vår hjalp litt, men det gav meg ikke nok kick... 
Jentene på toppen av fjellet!
Vær med å be for moren til Nathasha! Hun har vært utrolig gjestfri og kjærlighetsfull mot meg. For et par uker siden spurte hun datteren sin, min veninne, om å få være med på en bibelgruppe. Kun Nathasha er kristen i familien, og ble selvfølgelig glad for dette. Hun lever med sitt liv som eksempel, og håper at det skal nå familie og venner, noe det tydeligvis gjør. Nå sitter moren og leser i Bibelen til alle tider, og hver gang vi skulle gå ut, hørte vi at hun ba for vår trygghet og at vi skulle ha det fint. For ei dame! Hun har gitt meg ny styrke og nytt håp, nå leser jeg i Bibelen mer enn før, og trenger bare tenke på henne for å bli oppmuntret!
Både jeg, Nathasha og moren hadde med kameraer opp på fjelltoppen, det resulterte i et par bilder...
Det er noe med utsikt og oversikt som får meg til å trekke pusten litt dypere, og tenke. Jeg forstår godt hvorfor katter alltid legger seg på strategiske steder for å ha kontroll over alt og alle... På fjelltopper er det alltid lett å prate med Gud, og alltid lett å se hvor stor Gud er, som har skapt denne verden slik jeg kjenner den!
Her dingler jeg med føttene i taubanen, fjellet ligger tett i tett med begge byene, og gir en majestetisk utsikt!
Vi skal prøve hang gliding (jeg vet ikke hva det heter på norsk), ned fra dette fjellet til stranden. Vi gleder oss stort, jeg elsker kick!
Vi var modeller i Brasil for et par timer, med god magefølelse, godt humør og fine omgivelser. Fotograf for anledningen var kameraet på selvutløser eller en av oss...
Det var en flott helg, med mange kaker, karamell pudding, gode middager, godt fellesskap og nye opplevelser. Da kvelden kom gikk vi i kirken klokken 19.00, hvor jeg var med på ungdomsopplegget. Jeg forstod såpass at de planla forskjellige ting til jul, band og sanger, steder for øvelser, innsamling av telefonnumre osv.. Min oppmerksomhet var mer rettet på ei lita jente på under 1 år som krabbet rundt på gulvet og smilte! Etterpå gikk vi på kino, Nathasha likte ikke filmen noe særlig, men jeg og resten av salen lo godt og mye. Bilturen hjem og nattetimene ble brukt på å diskutere avliving av dyr, forskjeller og likheter mellom landene våre og abort (med google translate som et godt redskap ganske ofte). Jeg liker ikke å diskutere ting jeg brenner for når jeg ikke kan uttrykke meg slik at motparten forstår hva jeg mener, jeg blir direkte oppgitt. For min del mestrer jeg engelsk godt, men det er det ikke mange i Brasil som gjør... Og når slike samtaler kommer, som jeg normalt sett elsker, må jeg innrømme at jeg savner Norge!

2 kommentarer:

  1. E så kjekkt å lesa kossen du har d :D
    Jotakk, han blir ikkje oppdatert så åfta da (A)

    SvarSlett
    Svar
    1. Den ska bli oppdatert oftare, hehe! Kjekt å hørra at det e lesbart! :)

      Slett