Klikk-klakker på Gardermoen!

Nå er jeg vel fremme i Norge!

I dette øyeblikk pakker jeg ut bagasjen, og flytter inn på rommet. På Gå Ut Senteret. Her inne bor allerede Esther, så når jeg kom inn lå det brever og sjokolader på sengen min. Sjokoladene går nok opp til felles'en, men brevet tinte hjertet mitt!

I Paris orket jeg ikke ta på meg sokker og joggesko oppå all den Mali-skitten som dekket føttene. Dermed byttet jeg aldri sko, og ankom på Gardermoen med klikk-klakker. Det gikk bedre enn forventet!

Det har blitt litt søvn under denne reisen, i stillinger og fasonger jeg håper at jeg slipper å sove i, igjen! Men ellers har alt vært smertefritt!

Nå skal jeg prøve å finne frem PUK-koden til telefonen min. Da jeg kunne skru på telefonen i flyet, hadde jeg glemt koden, tallene husker jeg, men ikke rekkefølgen... Så mamma, hvis du leser dette før du fikk en telefon fra meg, er det beklagelig!

Nå må jeg løpe å bære ned bagasje fra en av bodene her på GUS, jeg aner ikke hvor det har blitt lagt!

Meg og Irene på flyet ut av Mali - Irene tar bilde med Iphonen

Ha en velsignet dag videre alle sammen! Vær med å be for urolighetene i Mali!

Når det stormer!

I går fikk jeg ut litt utmattelse og irritasjon ved å løpe opp og ned trappene vi har på gjestehuset, 2 etasjer, 20 ganger (i 46 grader). Hørtes det lett ut? Jeg kan få Irene til å bekrefte det, det var ikke lett. I dag har begge noe vanskelig/vondt for å gå i trappene. Det gjør godt! Det er vondt, men det er deilig!

Helt siden vi stod opp i dag, har vinden herjet i Bamako. Vi brukte formiddagen på taket, i et forsøk på å få farge (det har vi klart, til de grader). Men håret blåste, trærne blåste, vannet i "bassenget" blåste (vannet var gult av støv) og håndklær blåste. Stress! Men vi har fått oss en dukkert i Hildegunn og Roar sitt basseng i dag, der var det noe roligere, deilig. Takk!

I kveld har vi sett "The Blind Side", noe som selvfølgelig gir god stemning, mens vi spiste pizza som ble levert på døra av "Da Guido Pizzeria". NAM! I det jeg satte meg på data'n etter at filmen var avsluttet, hørte jeg et høyt "dunk". Både jeg og Irene løp opp på taket. Alt vi så når vi kikket ut over byen var støv, et gult lys som viste konturer av byen. Trærne lagde spennende lyder, og ting veltet og bråkte rundt på tomtene. Vi sikret det vi kunne sikre på vårt tak, slik at ikke vakten vår eller andre uskyldige mennesker skulle få ting i hodet som kom fallende fra himmelen.

Altså. Det som foregår ute nå, må kunne kalles en regntidsvarsel. Det blåser "veggimellom" og lukter godt. Tenk om jeg skulle få oppleve både varmetid OG regntid dette året? Varmen har vi jo opplevd, kuldetiden har vi fått alt av, og nå gjenstår regnet. Vi fikk mangoregn mens vi var i Bafoulabé, men det telles ikke...

Reiseruten er forandret, igjen. For 7. gang! Nå skal vi ikke til Togo, antagelig kommer jeg aldri til å reise til Togo, så det var den muligheten. Men vi får en hel (inkludert den koselige svippturen innom den senegalesiske ambassaden) dag på flyplassen i Bamako, et døgn i Senegal (på et tipptopp hotell) og så videre gjennom Europa, innom her og der. Det vil si: 3 dager på å komme oss hjem!!!

Men vi har faktisk tro på at det kommer til å skje. Derfor er jeg veldig munter akkurat nå, selvfølgelig har "stormen" ute litt påvirkning på humøret, det gjør at jeg nå sitter med en humørskala på, skal vi si, 9 av 10!

Ellers er det meldt litt demonstrasjoner rundt i byen i morgen. La oss håpe dette ikke har påvirkning på vårt opplegg. Mamma har skrevet ny informasjon, angående situasjonen i Mali, på bloggen:
RFI melder i kveld kl. 22.30 at portforbodet blir oppheva frå i morgon og at grensene opnar for vanleg trafikk. Den vestafrikanske union (CDEAO) har vore samla til eit møte i Abidjan i dag, og drøfta krisa i Mali. Dei er enige om å sende fem av sine eigne leiarar til Mali på torsdag for å samtale med juntaen. Dei ynskjer ei løysing der ATT overgjer makta til leiaren for nasjosonalforsamlinga, slik at han kan danne ei regjering som kan styre i ein overgangsperiode, til val blir gjennomført. Soldatane blir bedne om å gå tilbake til kaserna.

Ingeborg har også lagt ut ett nytt innlegg, Ingeborg sitt fangenskap...

Jeg kan meddele at jeg på søndags ettermiddag suser videre med fly. Fra Oslo til Nice (sør Frankrike) på ferie en halv uke. Det blir et hyggelig gjensyn med noen av fjorårets elever på Gå Ut Senteret.

Nice i all sin prakt!!!
Bildet er hentet på google.no!

Ha en fortryllende og velsignet kveld videre, alle sammen!

HVIS ting går som planlagt... Snart hjemme!

I dag fikk vi besøk av misjonærer som ikke fulgte "reglene". De var simpelthen ikke klar over at UD har lagt opp et strenge regelsett enn hva Mali har gjort... Det var et raskt besøk, men det var godt å se andre mennesker. Men det bar også med seg litt motløshet for oss, i hvert fall meg. Vi fikk vite at en av dem skulle hjem i morgen, og det er veldig bra for vedkommende. Men vedkommende skulle ikke hjem i utgangspunktet, men blir evakuert, mens vi som sitter her, og som skulle vært hjemme forrige torsdag, vel, vi skal ikke hjem i morgen.

Heldigvis kom det glad-nyheter på ettermiddagen! Hvis flyplassen fortsetter å være åpen, hvis veien ikke blir sperret, hvis UD sier det er greit, hvis flyet ikke blir kanselert, skal vi reise fra Bamako kommende torsdags morgen. Derfra skal vi reise til Togo, et bitte lite land som ligger ved kysten, sør for Mali. Her skal vi ha omlag 12 timer, dermed har jeg, Irene og pappa store forhåpninger om å kunne ta spaserturen ut av flyplassen. Irene og meg pakker selvfølgelig med oss bikinien i bagasjen, alltid beredt! Når dagen er omme der, skal vi først til Brussel med nattfly, og så videre til Oslo. Her hopper jeg av, mens de andre reiser til Stavanger, og derfra ordner de seg med buss/henting...

Klarer du å finne Togo? Tips: Det ligger mellom Ghana og Bening, har kystlinje og  er sør for Mali.

Og hvis ting blir som nevnt ovenfor, hvis jeg kommer hjem etter planen, tenker jeg meg rett videre. Saken sjekkes opp fortløpende. Enten reiser jeg etter klassen min, som skal på ferie til Irland, eller så reiser jeg til Nice for å besøke en klassevenninne fra i fjor sammen med noen gutter jeg også gikk på GUS med i fjor. Alt avhenger av pris. Venninnen min i Nice studerer fransk, noe jeg også vurderer å gjøre til høsten, dermed hadde jeg fått sett hvordan det var i Nice før jeg eventuelt søker. Spennende!

Jeg kan meddele at Air France nå har kanselert alle flyavganger som har med Bamako å gjøre, ut hele mars. La oss håpe dette ikke gjelder oss, som senest i dag byttet fra Air France til Etiopian Air...

Ellers er jeg tom for ord. Jeg vet at flere nettaviser har lagt ut nye innlegg angående militærkuppet i Mali, og jeg vet at bloggene til Irene, Gunn-Marit og Roar stadig oppdateres. Men jeg orker ikke skrive alt vi har hørt, hverken av fakta eller spekulasjoner. Det er så mangt, det er så motstridene, det er så mye, at jeg vet ikke hvilken ende å ta fatt i. Men jeg vet at mange maliere (både høyt og lavt i systemet) setter pris på kuppet. Jeg kan forstå hvorfor. Selv om kupp egentlig aldri er en riktig løsning... Det sies at ATT hadde en oppfølger klar til valget, dermed ville det korrupte samfunnet fortsatt sin gang. Folk sier derfor at det som har skjedd var et valg mellom "pest eller kolera", og at vi av og til er nødt til å velge kolera.

Det alvorlige med det som skjer nå, er at dette militærkuppet går ut over de fattige i samfunnet. For i det dette kuppet hendte, kuttet alle land pengestøtten til Mali, disse pengene var ment for alle de som lider av sult, og som kommer til å lide av sult.

Krigen som foregår i nord Mali blir også litt tilsidesatt, nå som orden og ro i Bamako er prioritert.

Grensene er åpne nå, i hvert fall for mat og drivstoff, det er en fremgang. Det er ro i byen, politiet (ikke militæret) er synlige i gatene, og folk arbeider slik de pleier. Men usikkerhet er det overalt. Folk diskuterer det som har hendt, lurer på hva som skjer videre og om valget kommer til å gå sin gang.

Holder roen på å senke seg over Mali? Eller er det "stille før stormen"?

Her er Normisjons misjonærstab i Mali, februar 2012, på misjonærkonferanse

Tenk om vi kunne gå på bassengkanten igjen... Dette er en (behagelig) hengekøye rett ved bassenget til Badalodge!

Det hadde vært noe annet å bruke denne uka i Bafoulabe, i stedet for dette gjestehuset...

Vær med å be for Mali!

Sangglede i nærmere 50 grader...

Basic facts: Når mamma hadde en luftetur på taket i går, viste termometeret hele 46*c i skyggen. Det byr på klamme rumper og stive nakker. I hvert fall for meg! Den stive nakken kommer vel helst av at vi har vifter på hele døgnet, det gir også "tett" nese. Det er en fantastisk følelse å få legge seg, hver kveld. Men på nettene bruker jeg "klim", og får dermed sove godt.


"I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, du alene lar meg hvile trygt."
Salme 4.9


I dag har vi hatt Gudstjeneste sammen med direktørekteparet, den andre familien som også er "strandet" i Bamako var invitert, men stod over. Forståelig nok, med to små barn. Vi innledet det hele med over 10 sanger (noe jeg satte veldig pris på) og fortsatte med å dele bibelvers og tanker. Det første bibelverset som kom til meg var Josva 1.9, et vers vi både begynte og avsluttet med. Som avslutning hadde vi "popcorn"bønn. Mens vi satt her og ba, gikk strømmen, det varte ikke lenge, men det var mer enn nok til at vi fikk kjenne hvor mye forskjell en vifte i taket utgjør. Heldigvis har vi strøm stort sett hele døgnet!

"Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg overalt hvor du går."
Josva 1.9

Sanglede, Gudstjenesten vår i formiddag!

En sang jeg verdsetter høyt, "Jeg vil gi deg, å Herre, min lovsang", har et nydelig 3. vers;

"Og om sangen iblant skulle stilne, og forstyrres av uro og strid, Herre åpne på ny mine øyne, så jeg ser at hos deg er min fred. Jeg vil gjøre mitt liv til en lovsang til deg, la hver tone en hyllest til deg være, og i dager med glede og dager med sorg vil jeg leve hver dag til din ære!"

T&M: Christer Hultgren og Per Hagen

Irene og Ingeborg vil hjem til Norge!

Bush-livet i år har gjort det klart for meg at det er på tide å finne frem kalenderen igjen, for å planlegge litt. Vår og sommer har mange arrangement og oppgaver å by på: Melodi Grand Prix på Tryggheim, Irland med Faith in Action klassen i påskeferien, Skjærgårds, UL, Sommer i Sør på bibelskolen i Grimstad, søskenbarntreff, leirer på Stemnestaden, sommerjobb i kommunen og generalforsamlingen til Normisjon i Stavanger.


Hvordan jeg skal få tid, er et annet spørsmål! Et halvår i Mali har latt meg legge bort kalenderen, ta dag for dag og nyte øyeblikkene uten å streve med morgendagen...

Ellers får jeg nok D-vitaminder i sola og nok A-vitaminer av all mangoen jeg spiser. Går det an å få for mye A-vitaminer? I så fall bikker jeg snart over den kanten.

Vi har blitt helt "bananas" hele gjengen...

Som følge av dette statskuppet har jeg blitt litt pratesyk. Jeg er heldig med fellesskapet her, men er glad i å variere, så hvis du også sitter inne med litt "munndiare", ta kontakt!

Spillekvelder på gjestehuset, "Gule Øyne"

Fotografer: Irene Lygre og meg   

Militærkuppet går sin gang!

Bildet er hentet fra ABCnyeter.no

Her kommer ny og gammel informasjon.

Bildet er hentet fra TV2.no

Først av alt er jeg lei av å være fastlåst her. Mali er et fantastisk land med "gode fiskemuligheter", som Espen Halvorsen så gjerne ville presisere. Men når jeg ikke kan få glede av det Mali har å by på av severdigheter, er dette gjestehuset like kjedelig i lengden som alle andre hus.

I går var vi lei, alle som en. Men i dag holdt vi på å gå på veggen!

Heldigvis fikk vi noen oppturer i dag! På ettermiddagen ble vi invitert bort til direktør og frue, Roar og Hildegunn Flacke, der fikk vi ta en avkjølende dukkert i bassenget og litt "kaffikos". Senere på kvelden kom Roar over til gjestehuset, og sammen med pappa, Irene og Roar, fikk vi spilt et par omganger med "Mattis" og "Gule Øyne". Slikt høyner alltid mitt humør, og jeg vet at det gjelder flere i min familie også!

Skyting har det vært mindre av i dag. Men når jeg leser nettaviser fra land rundt om i verden, blir jeg lettet i det ene øyeblikket og bekymret i det neste. Det beste kunne kanskje være å bare lese "Tommy og Tigern" eller "Billy" hele dagen, i stedet for å være på internett... Men det ville være ganske dumt.

Jeg vil takke alle som har sendt meldinger, både på mobil, facebook, skype og mail. Det har vært oppmuntrende! Selfølgelig har det bydd på en del spørsmål som må besvares (når jeg egentlig vet alt og ingenting selv), men det er "trøst" i å dele disse tingene sammen. Takk!

Fortsett å be for situasjonen i Mali, og om at flyplassen må åpne igjen!

I går skulle jeg egentlig ha vært i Oslo, sammen med klassen min, Faith in Action, for å forberede en konferanse i Storalen. Den heter REACH. Det hadde vært ønskelig å få med seg dette arrangementet, men for dere som har mulighet; nyt det for meg!

Siste nytt fra Frankrike:

"Le Monde, fransk avis, skriv i kveld kl. 20.35 noko som kanskje kan være ein ørliten optimisme. Ubekrefta meldingar seier at lojale styrkar til den demokratisk valte president, Amadou Toumani Toure; ATT, har teke tilbake kontorll over fjernsynet og nasjonsalforsamlinga. Om dette blir bekrefta vil dette være eit viktig signal om at vinden kan være i ferd med å snu. Ein av grunnane til at kuppførsøket mislukkast ser ut til å være manglande støtte til kuppmakerane frå dei politiske partia og millitærleiinga. Nyhetene til RFI kl. 22.30 lokal tid, bekreftar ikkje dette. I morgon veit vi kanskje meir?" Oversatt av Gjermund Johannes Lygre, hentet fra bloggen som Gunn Maritt Lygre stadig oppdaterer: God natt

Ellers kan jeg oppmuntre med et innlegg som min lillesøster fikk skrive på fellesbloggen tidligere i dag: Ingeborg sine inntrykk

Avreise vet vi ingenting mer om. Noen flyselskaper har ikke tenkt seg til Mali før i april, mens Air France venter til tirsdag/onsdag.

En gledelig nyhet er at portforbudet ble oppløst i dag. I hvert fall på dagtid. Nå må vi være inne fra 18.00 til 06.00, men selv på dagtid er vi svært forsiktige. Tidligere i dag fikk vi hjelp av en ansatt til å handle for oss. En av varene som kom tilbake, på tross av at mye enda var stengt, var mange mango. Det satt vi å spiste, med grimaser, lyder, smil, latter, smattelyder, tråer i tennene og kliss.

På kvelden lagde lillesøsteren min grønnsakssuppe av seg selv, tok litt tid før vi oppdaget at hun hadde et prosjekt på gang. Grunnen til at vi i det hele tatt ble mistenksomme var vel at kjøkkendøren stod lukket litt for lenge, uten lyder. Men suppen ble god den, og dermed har vi bestilt den til i morgen kveld også. Det kan mildest talt kalles "å koke suppe på spiker", for det var vann, litt grønnsaker hun hadde skjært opp, olje og buljong. Hvor hun tok ideen fra, aner jeg ikke. Men det var nok godt for henne å legge bort Sims 3 og Donald Duck & CO....

En gang på ettermiddagen kom beskjeden om at vannet skulle kuttes. Vi hadde allerede fylt bøtter og kar, men fant frem alt av gryter og baljer også. Denne advarselen sa nemlig at vannet skulle være borte frem til mandag. Vannet har vært borte, men det har også kommet tilbake. Akkurat nå er det borte igjen! Når dagene byr på ca. 40 *C, er vann nødvendig av flere grunner...

Strømmen er det som redder oss, både fra å smelte helt bort (med "klim") og for å holde oss oppdaterte på internett! Det har ført til at jeg har "bokmålisert" hele bloggen min i dag.

"Situasjonen er framleis uavklart. Vi har ikkje høyrt skuddsalver i ettermiddag, og er avventande til kva som vil skje vidare. Det er rimeleg mange senario, og nokre av dei er ikkje greie. Problem med misnøye mot juntaen i befolkninga, konfrontasjonar mellom presidentvenlege soldatar og kuppmakerane, ustabilitet i landet og fritt leide for rebellane i nord, plyndringar i gatene forårsaka også av juntaen, matvaresituasjonen er vanskeleg og prisane er femdobla på få timar. Flyplassen og grensene er stengde, sentrum og vegane er utrygge. Det er fare for å bli stoppa og i beste fall kun bli fråteken bil og verdisaker. Så vi held oss inne! Om vi gjerne skulle ha vore flytta herifrå snarast, veit vi og har tillit til at Normisjon, deira kontakt med styresmakter og andre organisasjonar gjer sitt ytterste for å være oss til hjelp. Ingen kan trylle, så dette er ein real jobb. Takk, til alle dykk som svettar for oss, ein fin vårdag heime i Noreg." utdrag fra Gunn Maritt Lygres' innlegg i kveld: God kveld

Noen utnytter situasjonen til egen vinning.
Bildet er hentet fra Dagbladet.no

Følg også med på:

Bloggen til Irene: http://irenelygre.blogspot.com/

Bloggen til familien Flacke: http://bamrof.blogspot.com/

Nettavisen Malijet fra Mali: http://malijet.com/

Nettavisen Le Monde fra Frankrike: http://www.lemonde.fr/

- Ellers vet jeg at Norges aviser følger opp med informasjon, i og med at det nå er mellom 60 og 70 nordmenn i Mali.

Lurer du på noe? Still spørsmål til dette innlegget, og jeg vil svare. På den måten kan alle se spørsmål og svar, slik at jeg slipper å gjenta meg selv.

Statskupp i Mali!

Vær med å be for oss og situasjonen i Mali

Jeg ankommer ikke Norge i dag på ettermiddagen, av den enkle grunn at veier og broer i Bamako er sperret og politistasjoner, flyplassen, presidentpalasset og andre strategiske steder har blitt okkupert.
Statskuppet er nå et faktum. Og vi vi har fått portforbud.
I dette øyeblikk kan jeg høre skuddene som blir fyrt av rundt om i byen, og de tryggeste stedene er landsbyene. Men vi sitter jo i hovedstaden, for vi ville jo helst hjem til Norge nå.
Fredskorpset, Røde Kors og Strømmestiftelsen har evakuert sine. Foreløbig avventer vi situasjonen, kanskje blir det en kjøretur til naboland for å ta fly derfra.

Vi har enda strøm og vann, og er takknemlig for det. Selv føler jeg meg trygg på gjestehuset!
Grunnen til at statskuppet har funnet sted er visst nok på grunn av all uroen i nord Mali og alle soldatene som er blitt sendt opp dit "for å dø", i tillegg til en del misnøye med presidenten og hans prioriteringer.
Idag har vi hørt flere skudd bli fyrt av i nabolaget. Den gangen det var nærmest, gikk jeg, Irene, Ingeborg og Gunn Marit i skjul. Vi satt oss ned på ganggulvet, i dette rommet var det ingen vinduer.
Et par timer senere fikk vi et anonymt tips om at strøm og vann antagelig kom til å bli kuttet i løpet av dagen, dermed løpte vi rundt på jakt etter bøtter og spann, og fylte på i alle dusjer gjestehuset har å by på.

Hvis strømmen skulle ryke, vil også internettet ryke. Det håper vi at vi kan unngå!
Vi ber om at situasjonen roer seg, slik at nye flybilletter kan bli bestilt og veiene kan brukes.

Siste nytt er at landets grenser er stengt, både luftveien og veiene. Dermed kommer vi oss ikke av gårde i dag. Portforbudet skal vare til i morgen, om ikke lenger, det siste vi hørte var at alle skal gå på jobb igjen tirsdags morgen. Det vil vise seg!

Den nest siste uken vår i Bamako. Her har jeg 4 kompiser fra Bafoulabé på besøk, på ferie med meg i Bamako.

Sånn går nå dagene...

Nettsteder som er verdt å få med seg:

Dagbladet - Fordømmer kuppet i Mali
ABC Nyheter - Kuppmakere i Mali har tatt kontroll over landet
TV2 - Kuppmakerne i Mali har stengt grensene
Malijet - Le chef des putschistes maliens sur RFI : «Nous n'allons pas faire une transition militaire»
Aftenbladet - Nå skyter de igjen
Jeune Afrique - Coup d'État au Mali: scènes de pillages à Bamako, le pays plonge dans l'inconnu
Dagen - Flere utenlandske bistandsgivere har kuttet støtten til Mali i protest
Normisjon - Normisjon har seks barn i Mali
Normisjon - Tryggere å bli værende
Haugesunds avis - Vi har fortsatt portforbud
Aftenposten - Vi hørte også noen skudd i dag
NRK - Karen innestengt i Mali-bushen
Dagbladet - Kuppmakerne i Mali har stengt landets grenser
Dagen - Misjonærer strandet i Mali
Normisjon - Kommer seg ikke ut
Haugesunds avis - Vi hører fortsatt skyting
NRK - Det byrja som ein demonstrasjon, nå høyrer eg skotsalver i gatene
NRK - Presidenten avsatt etter kupp
NRK - Kirkens Nødhjelp spent på hva kuppet vil si for hjelpearbeidet
Normisjon - Misjonærer isolert i Mali
Dagbladet - Militærkupp i Mali i natt
VG - Militærkupp i Mali
Fedrelandsvennen - Det er tryggest å holde seg i bushen
VG - Nordmenn fanget i Malikuppet
Vårt Land - Vi hører skyting på nært hold
Dagen - Tre representanter fra Kirkens Nødhjelp sitter fast
Africa News - ECOWAS urges members to back Mali against rebels
BBC - Renegade Mali soldiers announce takeover
Le Monde - Les mutins maliens disent avoir renversé le président Touré
RFI - Mali: les mutins annoncent suspension des institutions
Familien Lygres' blogg
Irenes' blogg
VG - Over 170.000 på flukt i Mali
Vårt Land - Over 170.000 på flukt i Mali
Africa News - Forum to tackle food insecurity in Africa

En vakker blomst tatt nedenfor Bolibana, Bafoulabé

Her står Alex med sitt eget lille portforbud, litt sånn har jeg det nå. Vil jeg se noe, må jeg stå på taket av gjestehuset!

Fotografer: Gjermund Johannes Lygre og Irene Lygre

En fødsel jeg aldri glemmer!

1. mars, 2012
Vi var nylig kommet tilbake fra vår ferietur til Oussou, da jeg tok turen til "vertsfamilien min" (en familie jeg har blitt servert kvelds hos hver gang jeg har kommet, helt gratis). Høygravide M'Bamakan satt utenfor boden og slappet av. Jeg satte meg ned med henne i stedet for å gå inn på tunet, hun kommenterte; "min mage smerter meg". Jeg sa til henne at hun gjerne måtte føde snart, for jeg hadde kun en uke igjen i Bafoulabé før jeg skulle reise mot Norge, og ville gjerne se henne. Hun lo. Joda, hun skulle da prøve på det...
Djigui, Ouomou og tunets "mor" kommer kjørende på en moped, og før Oumou har trødd av mopeden smiler hun det største smilet hun kan fremvise og sier "hvitingen har kommet mamma". Hun kan mitt norske navn, hun kan mitt maliske navn. Men hver gang jeg kommer blir hun så gira at hun sier hviting før hun får tenkt seg mer om. Dermed tar jeg henne på ryggen, og sammen rusler jeg, Djigui og "mor" inn på tunet. Der spilte jeg "fotball" med 6 barn i over en time, midt på det varmeste den dagen.
Dagen går, jeg har fått være med på matlaging, tv-titting, lekser med ungdommene, unger på fanget, samtaler med damene om hvorfor barn i Mali får mark i magen og hvorfor barn sier stygge ting og tyr til vold (barn aper etter foreldre og rollemodeller, og så mye verbale og voldelige trusler og slag barn i Mali får, er det ikke overraskende...).
Kveldsen blir servert, og mens vi sitter der med hendene nedi hirsen og peanøttsausen kommer Marietou løpende. "M'Bamakan har fått en jente"! Javel? Det skjedde fort! Jeg hadde ikke fått med meg at hun ikke var hjemme engang. Hun var på den lokale fødestuen, så jeg og Djigui tok spaserturen bort.
Når vi ankom fødestuen var alt mørkt, men ut av mørket kom to damer med en lommelykt. I Bafoulabé er det strøm, men pengene som har blitt gitt til fødestuen og de som jobber der har forsvunnet ned i lommer i mange år, så strømmen var kuttet. Jeg satt på sengekanten sammen med M'Bamakan når den lille jenta hennes ble bært inn til henne for første gang, og jeg fikk se henne amme. Det var helt magisk, uansett hvordan jeg ordlegger meg, tror jeg ikke det kan beskrives, neste gang jeg får oppleve noe sånt er antagelig når jeg selv får mitt første barn.
Så satt jeg der, lyste med lommelykten, snakket med de 20 forskjellige gjestene som kom og gikk og beundret den vakre jenta. Etter en time, noen vaksiner og litt prat med jordmora, satte M'Bamakan seg bakpå mopeden med Djigui, mens jeg og Marietou tok jenta med oss og gikk hjem. For en sprek, "kliss gær'n" gjeng. Jeg hadde ALDRI gitt jenta mi fra meg på den måten! Men men.
Vi møttes hjemme, og sammen med mor og barn var det jeg som satt, og satt og satt. Det var ikke snakk om å sove, klokken var blitt over 22.00, damer kom for å se jenta, menn kom for å gratulere utenfor døra.
De neste dagene som fulgte var jeg innom hver dag. Og plutselig en dag ble det snakket om hva hun skulle hete. Etter et par dager med spøking ble det alvor. Hun skulle hete Gunhild! Jeg fikk vite av en kompis at det ikke var vanlig å få noen oppkalt etter seg med mindre en er over 30 år, jeg er bare 20.
8. mars, 2012
Dåpen/barnerakingen (7 dager etter fødsel), varte hele dagen. Som verter må de servere mat 3 ganger i løpet av dagen, jeg fikk være med på gavemottakelsen, som kun kvinner har adgang til, da satt jeg på heders-teppet sammen med damene i familien.
Om kvelden inviterte jeg M'Bamakan og Marietou på Gunhilds' spaghetti. De tok med ei venninne og lille Oumou, alle kom i finstasen sin. Jeg fikk se dem spise med kniv og gaffel, drikke av sugerør og sitte rundt et bord. Det ble en hyggelig, men kort kveld. Gunhild var blitt hjemme, og M'Bamakan ble ringt opp; "kom å mat bayen, den skriker så det høres ut som den skal dø"... Før de gikk serverte jeg varm kakao og viste bilder fra dåpen.
Bare for å piffe opp dagen enda litt mer, kan jeg informere om at jeg på vei hjem fra dåpen hadde det mest presserende behov for å gå på do, noen gang. Diaré er en dum ting. På vei hjem vurderte jeg å sette meg ned, midt i gata, hele 11 ganger... Og du tror du ser det for deg? Nei, det var verre enn det. Da jeg kom hjem til låst dør, var det rett før jeg gav opp. Men etter styr å stell, fant jeg doen min, og ble sittende i en varm halvtime! Nok om det!!!
10. mars, 2012
Da jeg min siste kveld skulle ut å ta farvel, gav jeg ca. 100 kroner til "mor" for all den mat hun hadde servert meg. Hun ville ikke ta imot. Men jeg insisterte. Hun forsvant inn på rommet sitt, og kom ut med et gullhalsbånd og øredobber. Selv idag lukter det "mor". Hun satt med tårer i øynene og takket for alt jeg hadde betydd for henne, svigerdøtre, jentene som jobber der og hennes "sønn" Djigui. Jeg var sååå nære ved å ta til tårer selv, de hadde jo betydd alt for meg dette året, det var denne familien som betydde den store forskjellen for meg!

 M'Bamakan og Gunhild

 Gunhild og Gunhild

 "Mor" og meg

 Dåpsdagen

 Marietou har fått nye fletter

 Denne unge jenta driver med mye. Hun lagde mine fletter, Marietous' og M'Bamakan, her lakker hun negler for damene.

 Vakre "mor"

 Ouomou er verdens herligste jente, som har sovnet i fanget mitt mange ganger! Stolt storesøster av Gunhild på dåpsdagen.

 Gunhild

 Kirikou, sønnen til Marietou

 Her har gavene blitt gitt, vaskebaljer, klær, penger, såper og bøtter

 Damene stiller opp for fotografering, når jeg egentlig kunne tenkt meg å løpe på do...

 Jeg fikk flettet inn 4 farger med falskt hår, og var ganske fornøyd med resultatet

 Damene kom på spaghetti-besøk om kvelden

 Nesten hele familien til Djigui og CO.

Marietou

Bønne- og takkeemner:
- Tørketiden som kommer, fordeling av mat
- Presidentvalget i april
- Urolighetene mellom folkegrupper i nord Mali, myndighetene
- M'Bamakans' nyfødte jente (Gunhild), familien
- Ungdomsarbeidet i Oussou og Bafoulabé, ansvarsbevisste ungdommer
- Menighetenes' muslimske naboer
- Mine valg for neste år
- Ny rektor til Gå Ut Senteret
- Den neste regntiden over vest Afrika
- Bibelskolen i Bafoulabé
- Takke for misjonærene i Mali og de menighetene de jobber inn mot
- Takk for Faith in Action- klassen på GUS
- Takke for at vi har vært (så godt som) friske hele oppholdet


"La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet. Ta deg særlig av skriftlesningen, formaningen og undervisningen, helt til jeg kommer. Gi akt på deg selv og på læren. Fortsett med det! For gjør du det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg."
Paulus' første brev til Timoteus 4.12-13 og 16

Fotograf: Gunhild Lygre