En fødsel jeg aldri glemmer!

1. mars, 2012
Vi var nylig kommet tilbake fra vår ferietur til Oussou, da jeg tok turen til "vertsfamilien min" (en familie jeg har blitt servert kvelds hos hver gang jeg har kommet, helt gratis). Høygravide M'Bamakan satt utenfor boden og slappet av. Jeg satte meg ned med henne i stedet for å gå inn på tunet, hun kommenterte; "min mage smerter meg". Jeg sa til henne at hun gjerne måtte føde snart, for jeg hadde kun en uke igjen i Bafoulabé før jeg skulle reise mot Norge, og ville gjerne se henne. Hun lo. Joda, hun skulle da prøve på det...
Djigui, Ouomou og tunets "mor" kommer kjørende på en moped, og før Oumou har trødd av mopeden smiler hun det største smilet hun kan fremvise og sier "hvitingen har kommet mamma". Hun kan mitt norske navn, hun kan mitt maliske navn. Men hver gang jeg kommer blir hun så gira at hun sier hviting før hun får tenkt seg mer om. Dermed tar jeg henne på ryggen, og sammen rusler jeg, Djigui og "mor" inn på tunet. Der spilte jeg "fotball" med 6 barn i over en time, midt på det varmeste den dagen.
Dagen går, jeg har fått være med på matlaging, tv-titting, lekser med ungdommene, unger på fanget, samtaler med damene om hvorfor barn i Mali får mark i magen og hvorfor barn sier stygge ting og tyr til vold (barn aper etter foreldre og rollemodeller, og så mye verbale og voldelige trusler og slag barn i Mali får, er det ikke overraskende...).
Kveldsen blir servert, og mens vi sitter der med hendene nedi hirsen og peanøttsausen kommer Marietou løpende. "M'Bamakan har fått en jente"! Javel? Det skjedde fort! Jeg hadde ikke fått med meg at hun ikke var hjemme engang. Hun var på den lokale fødestuen, så jeg og Djigui tok spaserturen bort.
Når vi ankom fødestuen var alt mørkt, men ut av mørket kom to damer med en lommelykt. I Bafoulabé er det strøm, men pengene som har blitt gitt til fødestuen og de som jobber der har forsvunnet ned i lommer i mange år, så strømmen var kuttet. Jeg satt på sengekanten sammen med M'Bamakan når den lille jenta hennes ble bært inn til henne for første gang, og jeg fikk se henne amme. Det var helt magisk, uansett hvordan jeg ordlegger meg, tror jeg ikke det kan beskrives, neste gang jeg får oppleve noe sånt er antagelig når jeg selv får mitt første barn.
Så satt jeg der, lyste med lommelykten, snakket med de 20 forskjellige gjestene som kom og gikk og beundret den vakre jenta. Etter en time, noen vaksiner og litt prat med jordmora, satte M'Bamakan seg bakpå mopeden med Djigui, mens jeg og Marietou tok jenta med oss og gikk hjem. For en sprek, "kliss gær'n" gjeng. Jeg hadde ALDRI gitt jenta mi fra meg på den måten! Men men.
Vi møttes hjemme, og sammen med mor og barn var det jeg som satt, og satt og satt. Det var ikke snakk om å sove, klokken var blitt over 22.00, damer kom for å se jenta, menn kom for å gratulere utenfor døra.
De neste dagene som fulgte var jeg innom hver dag. Og plutselig en dag ble det snakket om hva hun skulle hete. Etter et par dager med spøking ble det alvor. Hun skulle hete Gunhild! Jeg fikk vite av en kompis at det ikke var vanlig å få noen oppkalt etter seg med mindre en er over 30 år, jeg er bare 20.
8. mars, 2012
Dåpen/barnerakingen (7 dager etter fødsel), varte hele dagen. Som verter må de servere mat 3 ganger i løpet av dagen, jeg fikk være med på gavemottakelsen, som kun kvinner har adgang til, da satt jeg på heders-teppet sammen med damene i familien.
Om kvelden inviterte jeg M'Bamakan og Marietou på Gunhilds' spaghetti. De tok med ei venninne og lille Oumou, alle kom i finstasen sin. Jeg fikk se dem spise med kniv og gaffel, drikke av sugerør og sitte rundt et bord. Det ble en hyggelig, men kort kveld. Gunhild var blitt hjemme, og M'Bamakan ble ringt opp; "kom å mat bayen, den skriker så det høres ut som den skal dø"... Før de gikk serverte jeg varm kakao og viste bilder fra dåpen.
Bare for å piffe opp dagen enda litt mer, kan jeg informere om at jeg på vei hjem fra dåpen hadde det mest presserende behov for å gå på do, noen gang. Diaré er en dum ting. På vei hjem vurderte jeg å sette meg ned, midt i gata, hele 11 ganger... Og du tror du ser det for deg? Nei, det var verre enn det. Da jeg kom hjem til låst dør, var det rett før jeg gav opp. Men etter styr å stell, fant jeg doen min, og ble sittende i en varm halvtime! Nok om det!!!
10. mars, 2012
Da jeg min siste kveld skulle ut å ta farvel, gav jeg ca. 100 kroner til "mor" for all den mat hun hadde servert meg. Hun ville ikke ta imot. Men jeg insisterte. Hun forsvant inn på rommet sitt, og kom ut med et gullhalsbånd og øredobber. Selv idag lukter det "mor". Hun satt med tårer i øynene og takket for alt jeg hadde betydd for henne, svigerdøtre, jentene som jobber der og hennes "sønn" Djigui. Jeg var sååå nære ved å ta til tårer selv, de hadde jo betydd alt for meg dette året, det var denne familien som betydde den store forskjellen for meg!

 M'Bamakan og Gunhild

 Gunhild og Gunhild

 "Mor" og meg

 Dåpsdagen

 Marietou har fått nye fletter

 Denne unge jenta driver med mye. Hun lagde mine fletter, Marietous' og M'Bamakan, her lakker hun negler for damene.

 Vakre "mor"

 Ouomou er verdens herligste jente, som har sovnet i fanget mitt mange ganger! Stolt storesøster av Gunhild på dåpsdagen.

 Gunhild

 Kirikou, sønnen til Marietou

 Her har gavene blitt gitt, vaskebaljer, klær, penger, såper og bøtter

 Damene stiller opp for fotografering, når jeg egentlig kunne tenkt meg å løpe på do...

 Jeg fikk flettet inn 4 farger med falskt hår, og var ganske fornøyd med resultatet

 Damene kom på spaghetti-besøk om kvelden

 Nesten hele familien til Djigui og CO.

Marietou

Bønne- og takkeemner:
- Tørketiden som kommer, fordeling av mat
- Presidentvalget i april
- Urolighetene mellom folkegrupper i nord Mali, myndighetene
- M'Bamakans' nyfødte jente (Gunhild), familien
- Ungdomsarbeidet i Oussou og Bafoulabé, ansvarsbevisste ungdommer
- Menighetenes' muslimske naboer
- Mine valg for neste år
- Ny rektor til Gå Ut Senteret
- Den neste regntiden over vest Afrika
- Bibelskolen i Bafoulabé
- Takke for misjonærene i Mali og de menighetene de jobber inn mot
- Takk for Faith in Action- klassen på GUS
- Takke for at vi har vært (så godt som) friske hele oppholdet


"La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet. Ta deg særlig av skriftlesningen, formaningen og undervisningen, helt til jeg kommer. Gi akt på deg selv og på læren. Fortsett med det! For gjør du det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg."
Paulus' første brev til Timoteus 4.12-13 og 16

Fotograf: Gunhild Lygre