I dette øyeblikk pakker jeg ut bagasjen, og flytter inn på rommet. På Gå Ut Senteret. Her inne bor allerede Esther, så når jeg kom inn lå det brever og sjokolader på sengen min. Sjokoladene går nok opp til felles'en, men brevet tinte hjertet mitt!
I Paris orket jeg ikke ta på meg sokker og joggesko oppå all den Mali-skitten som dekket føttene. Dermed byttet jeg aldri sko, og ankom på Gardermoen med klikk-klakker. Det gikk bedre enn forventet!
Det har blitt litt søvn under denne reisen, i stillinger og fasonger jeg håper at jeg slipper å sove i, igjen! Men ellers har alt vært smertefritt!
Nå skal jeg prøve å finne frem PUK-koden til telefonen min. Da jeg kunne skru på telefonen i flyet, hadde jeg glemt koden, tallene husker jeg, men ikke rekkefølgen... Så mamma, hvis du leser dette før du fikk en telefon fra meg, er det beklagelig!
Nå må jeg løpe å bære ned bagasje fra en av bodene her på GUS, jeg aner ikke hvor det har blitt lagt!
 |
| Meg og Irene på flyet ut av Mali - Irene tar bilde med Iphonen |
Ha en velsignet dag videre alle sammen! Vær med å be for urolighetene i Mali!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar