Oppussing og nye vennskap!

Nathasha viser meg Santos by og byen hun bor i, Sâo Vicente. Disse to byene har vokst seg inn i hverandre. Strendene bare fortsetter, hele kysten til Brasil er fylt av strender, med små avbrudd!

Markedsdag i Santos! Her får du tak i ALT du trenger, av spiselige varer vel og merke. Mer enn vi får tak i Norge, her har de frukt og grønt som jeg aldri har hørt om før, som det ikke går ann å skrive inn i "google translate", for vi har ikke norske/engelske ord for disse varene. De har slike marked en gang i uken, rundt om i byen! Luktene var til å ta og føle på. "Mango, her kan vi stoppe litt. Mmm!" Mens vi gikk bortover gaten og nøt lukter og synet av alle fargene og menneskene, ropte mannfolk fra bodene "Barbie, come here, please" eller ting på portugisisk, men merkverdig mange kunne ordet "Barbie"... Nathasha tok meg med for å smake sukkerrøyr-juice med lime, som faktisk var veldig godt. Etterpå spiste vi pastel (noe jeg ikke har hørt om før jeg kom til Brasil), du får velge hva du vil ha oppi "brødet" (kjøttdeig, kylling, tomat, saus, ost, løk osv.)... Veldig godt!

Nathasha eier sin egen klesbutikk, og denne uken har jeg fått være med på å bytte lokale og pusse opp sammen med henne. Noen veninner av henne har vært innom en gang i blant, men her fikk jeg være med på hele prosessen! Skru opp stativer, ordne med garderobe, bære møbler, tapetisere møbler, henge opp klær, flytte på klær og selge klær. Etter en lang dag fåreslo hun at jeg like godt kunne sove over hos henne, ettersom jeg skulle hjelpe henne dagen etterpå også. Avtale! Et annet argument var at jeg slapp å være alene hjemme ("pappa" var hjemme, men han telles ikke fordi han er mann). For min del elsker jeg å være alene hjemme, både her og i Norge, men slike tanker er uvanlig å ha i dette landet. Mennesker, hele tiden, er kjempeviktig. En tar vare på familiemedlemmer og dyr med stor respekt, og må alltid ta seg tid og økonomi til å hjelpe om noen i slekten skulle trenge det. Dette minner meg om Afrika, som har en litt for stor dose av den tankegangen, det gjør at folk ikke kan spare og planlegge en fremtid, og hvis en får seg en god utdannelse, kommer han seg ikke så langt allikevel. Det er deres "skatte-funksjon" å bruke kontakter, venner og slekt på denne måten, og setter man seg mer inn i kulturen er det forståelig, men akk, trist for dem som ønsker å planlegge og spare. Norge er i overkant den andre veien, sier man til en brasilianer eller afrikaner at vi i Norge "putter besteforeldre på gamlehjem", eller "sender folk som trenger ekstra hjelp til kommunale tjenester" (forstå meg rett med mitt ordvalg), ville de blitt målløse og triste. Ingen respekt? I disse landene lever man for å forsørge familien sin, for å en dag bli tatt vare på og respektert av de unge, man reiser seg fra sin sitteplass for de gamle her. Dette ble visst en hel tale, men jeg ble så revet med når jeg først satte i gang...

Kom og kjøp! Nathasha kjører selv en gang i uken til Sâo Paulo for å handle inn nye varer til sin klesbutikk (med tilbehør), Maria Pimenta. Derfor er det med fryd at jeg ser gjennom klærne i denne butikken, alt er håndplukket av henne!

Jeg ble invitert med på arkitekt-show, som er et stort hus ved stranden fylt med fin arkitektur, hvert rom er til ære for forskjellige fotballspillere i Santos Futebol Clube. Damen til høyre er en bekjent av min veninne som gjerne ville "ta bilde med blondinen"... Nathasha blir daglig flau på vegne av brasilianere som behandler meg som en turistattraksjon, heldigvis har jeg bodd i Afrika halve livet mitt, og der er det hakket verre enn her! 

Det kom to damer bort til meg når jeg stod i en kø, de prikket meg på skulderen og spurte "er de øynene ekte?" Jeg forstod faktisk spørsmålet, men var ikke sikker på om jeg forstod hva de mente med dette... Nathasha stod med hakeslepp når de snudde og gikk videre etter at Nathasha hadde svart "ja, det er de". "Det er direkte uhørt, tenk å oppføre seg sånn" sa Nathasha å ble helt heit i toppen hver gang hun snakket om det. Men i senere tid har hun fortalt denne historien videre mange ganger, så selv jeg klarer å stille spørsmålet på portugisisk! 

På restaurant Pit'zaz for å kose oss! På vei fra bilen og inn til restauranten var det litt småregn, hun beklaget seg mange ganger over at hun ikke hadde paraply eller kunne parkere nærmere (vi kunne ikke parkert så nærme i Norge, og det regner mer og oftere der), jeg prøvde å forklare at det ikke var et problem. Hun løpte bortover, med veska over hodet! Tenk at jeg bruker så mye tid med en "jente-jente" når jeg er så "gutte-jente". Men hun er ikke en pingle, og hun er ikke dum. Hun er selvstendig og vi har mange gode diskusjoner. Derfor overlever jeg! Faktisk har vi det stort sett alltid gøy, for vi finner på mange sprell!

Her er desserten vår, Petit Gâteau. Jordbær, vaniljeis og muffins med varm/smeltet sjokolade inn. Ja, det er godt, bedre enn bilder og ord kan få frem...

Katarina stikker av med telefonen min når hun har sjangs. Her har hun og Bruno det gøy! 

I helgen var verts-søstera mi hjemme på besøk, hun bor og studerer i Campinas i ukedagene. Det regnet hele helgen, og gav samme effekt som mange ville fått om det hadde snødd hele helgen i Norge. Nemlig inne-aktiviteter! På fredagskvelden tok vi oss en tur på kino, shoppingsenteret har alt innebygd: parkingshus, shopping, restauranter, butikker og kinosaler i massevis! Den dagen (fordi det er helg og fordi folk kommer fra innladet til kysten i helgene) var det mange tusen mennesker på senteret, sikkert flere mennesker enn vi har i Tysvær kommune, men det kan være at jeg overdriver... På lørdag lagde vi jordbær innbakt i hvit brigadeiro (sjokolade-krem) og smeltet sjokolade. Når de hadde stivnet, spiste vi oss gode og mette mens vi såg en hau av amerikanske serier på engelsk med portugisisk tekst (som heldigvis er mulig på to kanaler)!

Ellers har jeg begynt på pilates med "mamma". Hver tirsdag og torsdag går vi et kvartal og kommer til et hus som gir pilates-timer, vi har ei egen dame som følger oss opp. Hun gir meg gode øvelser for isjiaset/prolapset i korsryggen min, som forøvrig kun har vært et problem 2 ganger etter at jeg ankom Brasil! Takk, Gud, for det!