Da var tiden inne, og det er nødvendig med en avskjeds-fest for Daniel! I morgen (29. september) skal vi sende ham avgårde mot Norge og loffingen sin. I den anledning inviterte vi noen vennefamilier fra menigheten på fondue-kveld. Først oste-fondue med brød og så sjokolade-fondue med frukt og bær. Det var kjempegodt, og sjokolade-fondue er noe jeg skal begynne med hjemme også, nam!!!
 |
| Daniel viser bilder fra Norge og forteller om loffeturen sin med Jesus! |
 |
| "Mamma" og meg. Hun passer på at jeg får i meg (mer enn nok) mat, gir meg klemmer og snakker portugisisk slik at jeg forstår! Det er ganske vanlig at bekjente sier noe til meg, som jeg ikke forstår, i stedet for da å si setningen med nye ord, øker de lydnivået og gjentar akkurat den samme setningen. Dette kan skje mer enn en gang. Her forleden måtte veninnen min minne moren sin på at jeg ikke er tunghørt, men dårlig i portugisisk... |
 |
| Jeg fikk lage sjokolade-fondue med damene på kjøkkenet! |
 |
| Frukt og bær til sjokolade-fonduen... |
 |
| Vi innviterte et par familier, og plutselig var huset helt fult! Kulturen i Brasil er noe mer uforutsigbar enn i Norge... På dette bordet har de faktisk satt frem vannflasker, men det er ikke vanlig. Ofte går jeg å henter selv. Til alle måltider er det juice, brus og melk (eventuelt øl, vin eller noe i den duren). Jeg liker vann, så det blir et par ekstra turer på meg... En annen ting jeg har merket meg, generelt i dette landet, er at det er vanlig å ha tannregulering i voksen alder, og mange har det lenge. Lurer på om de (tannlegene) vet at det er lettere å ordne tannstillingen og andre problemer når man er barn og at endringen holder seg bedre? Kanskje er det økonomiske årsaker bak? En dag skal jeg finne det ut. |
 |
| Vi har ofte slike kvelder! Enten noen har bursdag, noen tar et spontant besøk eller det er bibelgruppe. Uansett anledning, ender de opp med å diskutere bibel, meninger og den forrige bibelgruppa. Det er godt å sitte rundt bordet med dem, jeg pleier å koble ut, slippe ensomhets-følelsen og studere menneskene rundt meg. En gang i blant blir jeg veldig trøtt, for det varer fra ettermiddagen til langt over midnatt... Og så tester de meg i portugisisk, jeg begeistrer visst hver gang (det aner meg at de tror jeg forstår mindre enn jeg gjør). Kun mor og far i huset vet hvor mye jeg forstår, for jeg spiser ofte kvelds sammen med dem, og da kan vi prate riktig så mye (ingen av dem kan engelsk)! |
Daniel er reist, og jeg er på egenhånd, slik jeg i utgangspuktet hadde planlagt turen min. Det har vært en rar omstilling, men jeg liker veldig godt uavhengigheten det gir meg!
 |
| Jeg fikk være med i et barneselskap for slektninger av vertsfamilien min. Selskaper er noe størrte i dette landet (06. oktober). Bursdagsbarnet ble 2 år, men selvsagt leiger de et lokale, har to klovner, karuseller, middag, buffet, servering av drikke og kaker, dessert, tv-spill, guitar-hero, fotball-spill og mye mer! |
 |
| Marina avlegger sin politiske stemme, (07. oktober) dette valget har de hvert andre år (kommune-valg i Norge). I den anledning har de fyrt opp mange raketter rundt om, og gatene er fulle av papir og valgmateriale. De siste to månedene (om ikke mer) har folk stått i gatene, i valg-klær, delt ut brosjyerer og hatt reklame på tv. PS: Det er vanlig å avfyre raketter når narkotika og andre ulovligheter har kommet i havn med all båtlast, så raketter er ikke lenger noen overraskelse. |
Jeg er godt i gang i menighetslivet her. Hver søndag klokken 19.00 er det Gudstjeneste i toppetasjen på et tilfeldig hotell, den lille menigheten på omtrent 100 stykk leiger hele etasjen for å ha Gudstenester og andre arrengement i sammenheng med menigheten. Flott gjeng. Der er jeg 2-4 timer hver søndagskveld... Mye lovsang, gode taler (sier de) og morsomt og engasjerende barne- og ungdomsopplegg. Det er med barna og ungdommene jeg bruker tiden min, her kan jeg en gang i blant være til nytte, og sansynligheten for at jeg forstår mer enn bare små-ord er stor!
Desverre har jeg ikke bilder fra Gudstenestene, foreløbig, fordi jeg alltid glemmer det ut. Når jeg er der, er jeg der med hele meg, både kropp og sjel!
"Derfor kan vi tillitsfult si:
Herren er min hjelper, jeg frykter ikke.
Hva kan da et menneske gjøre meg?"
- Hebreerne 13.6
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar